Gode dager på Mindoro

Endelig internett tilgjengelig igjen. Vi er tilbake på basen i Cavite etter gode dager på Mindoro. Klokka er blitt litt for mye - om få timer begynner vi turen tilbake til Norge. Selv om vi hadde litt probemer med å få hele teamet vårt inn i landet, så satser vi på at vi nå klarer å få alle med ut igjen. Siden tirsdag har vi altså vært på Mindoro. I tillegg til å dele ut skolemateriell, besøke landsbyer og treningssenteret som er under bygging, har vi hatt en ungdomsleir. Her skjedde det gode ting. Mange tok imot Jesus og 32 ungdommer lot seg døpe. Det er herlig å se liv som blir forandra, og vi ser bare begynnelsen av det gode Gud kommer til å gjøre i og gjennom dem. Etter vel endt leir, har vi nå hatt et herlig og avslappende døgn på White Beach. De tøffeste av oss har kjørt bananbåt, Kristine tvang Eilén til å holde en ape - noe som forresten var ganske kjekt, og ellers har vi alle fått ganske god farge - i litt ulike nyanser.

Klare eller ikke, nå kommer vi i alle fall hjem snart. Gleder oss til å treffe dere igjen!
Vær velsigna!

Varme, svette klemmer fra Eilén og resten av det fantastiske teamet.

WOW!!!

Jeg leser om vekkelse i en liten by i florida der 1000vis av mennesker blir helbredet og frelst (siste 4 ukene), jeg leser om vekkelse i Godøy der massevis av ungdommer har tatt imot Jesus de siste 11ukene, og idag om vekkelse blant 100vis av ungdommer i Sacabo i Bolivia, og jeg kan ikke annet enn å bare gleder meg over vekkelsen som jeg vet ligger rett rundt hjørnet for vår egen by Bergen Halleluja!!!
Det er helt AMAZING hva Gud holder på med nå:-) All pris og ære til vår gode Far:-) Jeg er så utrolig glad for at dere får være med på dette:-) Norleif: Jeg skulle likt å være en flue på veggen under undervisningen din der nede. Gleder meg til å høre alt når dere kommer hjem. Legg gjerne inn noen bilder:-)
Gud er med dere. Vær beskyttet og rikelig velsignet. Hils teamet og David m.fam. fra Anita.

Hele skoler i Sacaba tok imot Jesus!

Vi merket motstand på mange måter da vi skulle på skolebesøk i Sacaba i dag, tirsdag 6. mai. Kommunikasjonsproblemer, utstyr som manglet og ikke virket, og andre ting som skapte stress for oss. Men da vi kom fram i tide måtte vi vente lenge før alle klassene på skolen samlet seg på idrettsplassen. Vi hadde et kort program med drama og forknnelse av evangeliet.

Rektor hadde gitt oss god tid. De 400 elevene hadde litt vanskelig for å være stille, men vi kunne se at Gud arbeidet med dem mens ordet ble delt. Da vi bød inn til frelse rakte de alle opp hånden og bad frelsesbønn så de runget på plassen. Norleif som forkynte denne dagen var litt uheldig og tråkket på noen religiøse tær og hisset opp litt makter, slik at to av lærerne tok sine klasser med seg ut uten at vi fikk registrert deres navn. Da vi var ferdige fikk vi vite at vi også var velkomne på naboskolen som lå like ved. Det var en skole for litt eldre ungdommer. Også der så vi at Guds Ånd beveget seg. Det som skjedde virket litt uvirkelig, og hadde litt preg av kaos da alle stormet fram for å få registreringslapper.

Da Marcos fikk talt opp alle registreringene satt vi igjen med 630 navn som hadde gitt til kjenne at de ville ta imot Jesus.
Hva gjør vi nå? Jacobo som leder arbeidet i Sacaba samen med mange gode medarbeidere, er dyktig, men å følge opp så mange på kort tid, er ingen liten oppgave. Vi vet ikke hvordan det skal gjøres, men vi vet at for Gud er alt mulig. Vi har et stort ansvar, samen med dem. Det vi alle kan gjøre er å løfte dem opp til Gud i bønn. Evangeliet er Guds kraft til frelse og Guds makt overgår alt hva makter og myndigheter kan stille opp med.

Jeg tenker på et profetord som en av lederne på Sotra kom med ang Cochabamba og Sacaba, et ord om ungdomsvekkelse. Det er det vi ser. All ære til Gud.

I morgen onsdag, skal vi på enda en skole i samme område. Det er klokken 15.00 her, (21.00 hjemme) Be for oss, og de som skal gjøre alt arbeidet etterpå.

Tilbake fra Mindanao

Kl 18 idag var vi tilbake på basen etter 4 fantastiske dager på Mindanao. ( Som forresten er et ganske farlig område, der norske turister aldri drar.) Vi har hatt en flott leir, møtt mange herlige mennesker, og opplevd mye som setter ting veldig i perspektiv. Folk har blitt frelst, mange har blitt døpt i DHÅ, og på lørdag fikk Kenneth, Kristine, Eilen og Helge være med på å døpe 23 mennesker. På søndag fikk vi være med på gudstjeneste i menigheten i Cotabato, i deres helt nye menighetsbygg. Gud har virkelig velsignet dem med et fantastisk hus, som vil være til stor hjelp for arbeidet i området. På møtet ble 3 frelst, og vi fikk be for mange syke. Folk ble veldig møtt av Gud. Etterpå fikk vi masse god mat, og hadde en siste stund sammen med alle barna/ungdommene vi ble kjent med på leiren. Vi har fått god kontakt med mange av dem, så det var en trist avskjed.

For noen av ungdommene var det spesielt trist.. Kenneth sjarmerte noen av jentene ganske bra i senk med sin høyde, sitt blonde hår og sin lange nese, Kristine fikk dedikert en rap-sang + kyss på kinnet av en av guttene, og oppmerksomheten rundt Eilen steg betraktelig idet hun slo ut håret.

Etter en rolig dag på hotellet, med bading, soling og fortellinger fra pastor Joel, fikk vi hvilt ut etter en hektisk helg, før vi fløy tilbake til Manila idag.

Imorgen er det tidlig opp igjen, kl 0800 skal vi være i bilen, klare til å dra til Mindoro. Der skal vi ha en ny ungdomsleir, med ca 60 ungdommer fra 13 år og oppover. Leiren holdes på en strand, og vi skal bidra med vitnesbyrd, drama og litt undervisning, i tillegg til forskjellige aktiviteter. Det blir spennende, vær gjerne med oss i bønn!

Gud forvirret massene! :)

I går, søndag, var det altså ventet store demonstrasjoner her i Cochabamba så det ble ikke noen møter. Istedenfor brukte vi formiddagen på å prise Gud og be over den politiske situasjonen. Og Gud svarte! Presidenten hadde sagt at det ville komme 80 000 demonstranter, men utover dagen ble det klart at Gud hadde tatt affære. Kun 300 fredelige demonstranter dukket opp i Cochabamba, ingen ble skadet! Bråkmakerne som var ventet ble hjemme, ikke vet vi hvorfor, men Gud må ha talt til dem. Det var litt mer urolig i Santa Cruz og La Paz, men likevel mye mer fredelig enn ventet. Det var ventet bråk i løpet av natten, men også dette gikk for det meste fredelig for seg.

Vi takker Gud for et fantastisk bønnesvar og alle hjemme som var med oss i bønn. Mange menigheten her i byen var samlet i bønn og det var et sterkt svar vi fikk fra Gud. Vi vil fortsette å be for situasjonen, i går kveld var det fortsatt usikkert hvordan presidenten ville ta nederlaget. Vi ber for at han skal få visdom og ikke gå imot folket.

Vi har en spennende uke foran oss så bare fortsett å be, vi skal blant annet undervise mer på bibelskolen og på onsdag skal vi tilbake til Sacaba for å dele ut sko til barna, vi har tro for å se mange frelst og at Gud skal gjøre store ting.

V hilser til alle hjemme. Anita: Du e bare helskjønn!
-Diego og Ping

Boliviansk bryllup

På lørdag giftet to av medlemmene i kirken seg i Cruce Taquiña og vi var invitert. Det var nydelig! :) Først hadde de en offisiell vielse for myndighetene i hagen på formiddagen, og så den ordentlige for Gud i kirken på ettermiddagen. Seremonien var veldig lik norske, bortsett fra at ekteparet delte paktsmåltidet. Ingrid O. var syk, men fikk i hvert fall med seg vielsen i kirken. Etterpå feiret vi hos en av de mest profilerte bolivianske sangerne, som også er med i menigheten. Den siste tiden har flere kjente musikere gitt sitt liv til Jesus. Vi koste oss med å lære dyrenavn på spansk og fotosession med barna. Norleif var veldig fornøyd med at vielsen var kort og at festen var over i skapelig tid. Oh yeah! :D

Ingrid R./Ping og Diego

Opptøyer i Cochabamba

Søndag 4. mai, er det ventet enda en runde med store voldelige opptøyer i Cochabamba, byen vi er i. Den politiske situasjonen i Bolivia er veldig spent. Det er ventet tusenvis av tilreisende fra landet, som kommer for å demonstrere med skytevåpen, kniver og stokker.

Sist dette skjedde, og det er ikke lenge siden, ble mange mennesker drept og enda flere skadet. Bolivia er i en vanskelig politisk situasjon, og det rapporteres at tusenvis er på vei til byen. Det har medført at vi har avlyst stormøtet vi skulle ha for alle forsamlingene nede i byen. Også fotballkampene er avlyst. Vi kommer til å ha møte her i Cruce Taquiña. Det er på samme stedet som vi bor. Det er farlig å gå ut på søndag nede i byen, men her ute i Cruce Taquiña, regner en med at alt vil være rolig.

Vi trenger å be til Gud for helgen, og dagene framover, for landet er i store politiske vanskeligheter.